Gi deg selv en sjanse….

ImageDet er aldri for sent – å gjøre det gode du alltid har ment! Vise ord fra barndommens minnebok som jeg tilfeldigvis kom til å tenke på forleden dag. Svettende i helsestudio med pust og pes, trekk og dra – for å bøte på noen makelige måneder i kroppsavdelingen. Helfigurspeilet, min verste fiende – eller kanskje heller min beste venn og kritikus, hadde brutalt ærlig fortalt meg den nakne sannhet: Litt ekstra bulker her, litt sig og skrukk både her og der.

Det hadde skremt meg fluksens til prøvetime i nærmeste senter, for jeg visste så altfor godt at blod, svette og tårer var den eneste medisinen for å kna luksuslegemet på plass igjen. Her skulle ikke fettet få hvile i fred og gjøre meg til en big is beautiful brunette. Sorry, ikke sjans – jeg mistet apetitten ved tanken. Som novise i jernvareavdelingen hadde jeg ærlig talt gruet meg litt til å løfte, pushe og dra. Ville brunblanke muskelbunter med tomme blikk i kø foran stålblanke monstre med ørtikilos vekter skremme vannet av meg, og få meg til å føle meg som en aldrende superkløne? Eller… Takk og lov, da jeg kom inn i kroppskulturens høyborg, så var det en lett blanding av runde og slanke i alle aldre, i T-shirts og treningsbukser som peste seg i form. Det var mennesker som meg og deg, og faktisk et hyggelig sted å være. Det var ikke snakk om å drite seg ut, selv om det ble litt kløning i starten. Men, du hellige makrell hvilken overaskelse, det var jo faktisk moro med apparatene – og en times trening gikk unna som en røyk. Etter badstu og noen lengder i svømmebassenget var energien på topp, samvittigheten så hvit som nyfallen sne – og livet betraktelig lystigere.

De siste månedens innsats – kombinert med mykje frukt og vatn – har gjort susen i garderobeavdelingen. Det begynnende miss Piggy preget er heldigvis vekk igjen. Utrolig hvor fort det gikk å bøte på latskapens skader, og hvor boblende full av overskudd en blir når en gir sin stakkars kropp en sjanse til å utfolde seg. For det er faktisk det den er skapt for. Er du redd for ikke å klare det? Eller er livet ditt så breddfullt av bekymringer at det tar helt luven fra deg? Da får du starte i det små på egen hånd, ut fra filosofien – litt er bedre enn ingenting. Selv om det bare betyr musesteg til et mer aktivt liv og en sterkere kropp, vil du få uttelling, og ikke minst, få redusert bekymringsstress.

Har du ille lite muskler og muskelmasse? Da satser du sterkt på proteinrikt kosthold. Proteinene er grunnlaget for alle aminosyrer som er nødvendige for å reparere, fornye og bygge opp alle celler og vev i kroppen din. Har du vært for knegen på protein, så har kroppen forsynt seg med det den må ha for å holde innmaten i live – og da har den rett og slett gått på musklene dine, som er prima proteinlager. Og hva har skjedd? Du har fått mindre muskler – og mer av det løse, fettvevet i kroppen. Så kanskje det ikke er bare mangel på trening, men like mye et ubalansert kosthold som har gjort deg slapp både på kropp og til sinns. Trøst deg med at det tar ikke så lang tid å snu prosessen. Kroppen din er en uhyre takknemlig mottager av alt godt du tilfører den. Kanskje du ganske enkelt skal starte hver dag med en super-duper Energidrikk? Melk med proteinpulver (eller et egg), noe frukt eller bær – rett i blenderen – og ned på høykant. Yes, det gir kick til kropp og sinn.

Fremdeles bekymret? Angst for fremtiden, eller hva? Skriv det ned, skriv det av deg – og ta tak i det du kan gjøre noe med. Søk hjelp hvis du trenger det, det finnes – enten det er økonomien som har kræsjlandet – eller du rett og slett føler deg ensom og trenger noen å snakke med. Vær ærlig med deg selv, og definer hva du trenger for å komme opp på merkene igjen. Prioriter det, for hele livet ditt avhenger av at du tar tak i det som tynger – og finner nye løsninger når alt har gått i stå.

Nå i høstmørket trenger vi  mer enn å gro fast i sofaen. Selv om det plasker og pøser, så ta sjansen på å være ute i elementene. Kanskje du skal kjøpe deg en knallrød paraply, hoppe, danse og synge i regnet (i hvert fall inne i deg). Det var gøy da du var liten, og det er du innerst inne enda. Vær glad for det….

Vet du hva? Denne artikkelen skrev jeg på åtti tallet, men jeg synes den er ganske illustrerende fordi våre hverdagsutfordringer (og løsninger) er omtrent de samme. Jeg har altså noenogtredve år mer på baken, men medisinen er akkurat den samme (og belønningene). Så, få fart på livet – og nyt det!!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s