Farlig å være for flink jente….

Stress, stress, stress! Det moderne mennesket er en myk skyteskive for ytre og indre påvirkninger. Mental stress er noe av det farligste for helse, og en stor del av alle sykdommer skyldes tanker og ord, ikke virus, basiller og ”gjerninger”…. Tror nå jeg!

For hvorfor står det så dårlig til med folkehelsen? Det er ikke bare økende grad av forurensing og giftstoffer, det er også økende grad av stress. Hvorfor dukker det opp nye sykdommer og plager, samtidig som vi knapt kan ta hånd om alle de ”gamle” sykdommene? Jo mer en leser om sykdommer (og helse), jo klarere står det frem hvor sterk tankens makt er til å påvirke vårt svake ”kjød”. Tanker og tro kan flytte bjerge, det har vi så visst fått inn med barnelærdommen. Tanker – og tro – kan gjøre oss syke, eller friske. Stress er en faktor som påvirker vårt tanke- og handlingsmønster enormt, og vår helsetilstand er i stor grad et resultat av hvordan vi hanskes med stressbelastninger i våre dagligliv. Stress er både livsbevarende, og livstruende – alt etter som hvordan man takler tanker, situasjoner og følelser.

Stress skaper sykdommer

Mental stress er kanskje det verste fordi det er så diffust og vanskelig å sette ord på. Det synes heller ikke utenpå oss, ikke før det har gått lenger enn langt. Stress aktiverer mer enn 1400 fysiologiske forandringer i oss på et øyeblikk Det gir en belastning på organismen uten sidestykke. Kvinner er også langt mer utsatt enn tidligere generasjoner, fordi vi stort sett er yrkesaktive og står på for å være like dyktige som mennene. I tillegg har fremdeles svært mange kvinner hovedansvaret for hjemmefronten, for barna, gamle foreldre – og alt ”småtteri” som tradisjonelt har vært kvinners domene. Det er alt fra å arrangere barnebursdager, huske julekort og presanger, fikse glidelåsen som sprakk, fjerne flekkene på teppet, rydde, sy gardiner, følge junior til tannlegen, og ta fri fra jobben når barna er syke… Hundrevis av småting som til sammen tar tid og krefter.

Selv om du har en engel av en mann som både vasker, støvsuger, tømmer søppel, er med på handling og matlaging, passer barna og tar tungarbeid i hus og hage, så har nok fremdeles mange kvinner et mentalt bilde av oss selv som ”moder´n” (som kan disse tingene bedre enn fader´n). Og fader´n, ja han forventer stort tett takk for hjelpen for innsatsen på heimefronten (og at han blir bedt om og får beskjed om hva som må gjøres). Med andre ord, som min eks-svigersønn sa om arbeidsfordelingen hjemme. ”Jeg roter – hun rydder”…

For – enten vi liker det eller ikke, så har vi nedarvede holdninger som gjør at vi påtar oss mer enn vi makter, og vi er ofte elendige til å delegere til de andre familiemedlemmene. Vi tar ”vent litt” som et nei, og trår til i sterk visshet om at da gjør vi det raskere (og bedre…) selv. Og vi får det som vi fortjener: Det meste av jobben blir vår. Og vi stresser oss nesten til døde i vår jakt på perfeksjonisme.

 Bedre med litt skitt i krokene enn et rent helvete…

Vi må slakke av på kravene og tenke livskvalitet for oss og våre nærmeste. Flinke jenter må innse at de trenger å slappe av, og at ingenting er perfekt. Det gjelder å stoppe opp, puste dypt og ikke bare kjase rundt som en hvit mus i hjul. Det er ikke smart å slite livet av seg. Sats på å vare lenge, og ta tid til mer enn plikter. Gi deg selv tilstrekkelig fri til å leve – til å slappe av – til å ha det moro. Voksne skal også kunne leke, le, fnise og fjolle – for vi har alle et lite barn inne i oss som elsker å ha det moro. Den stakkars lille ungen slipper sjelden fri, men sitter inne og sturer i apatisk kjedsomhet. Fordi vi voksne utenpå er så redde for å miste masken. Redde for å dumme oss ut og være barnslige. Redde for hva andre skal si. Redde for å vise vårt egentlige så åpne ansikt. Tenk om det ikke blir likt… Prøv å frigjøre barnet i deg, og bli din egen lekekamerat. Lek med mannen din også, han har nok fremdeles noe av gutten i seg? La eventuelle barn og barnebarn forstå at selv om dere er voksne så har dere ikke mistet gnist, nysgjerrighet og lekelyst. Det er også befriende avstressende å kunne dumme seg ut, og tørre å le av seg selv. På ordentlig!

Latter smelter stress

Når du kan si; Pytt, pytt – er det så farlig da?, når du oppfører deg litt barnslig og andre veeeldig voksne hever øyenbrynene, da er du fri! Da bobler latteren inne i deg som brus, og stressen strømmer ut av latterdøren. De som du er litt redd for, som du føler er kritiske overfor deg, som forsurer livet ditt, får deg til å føle deg liten, svak og forsvarsløs, kan du ”krympe” mentalt. Se de personene for deg som småunger. Hvordan de var i skolegården, i klassen – når de fikk kjeft av foreldrene – når de ble valgt sist på laget i gymmen…

Prøv å skrelle vekk deres voksne eksteriør, så er det lettere å få et avslappet og humoristisk syn på deres negative væremåte. Negative, sure og kritiske personer har det ikke godt. De er redde, små mennesker som må tråkke på andre for å være noe. La deg ikke stresse av dem. Fri deg fra dem, enten ved å kutte dem helt ut (hvis det ikke er nær familie da….) – eller ved å la deres negative holdninger og kommentarer prelle av på deg. Jobb med din egen selvsikkerhet og toleranse, og velg å være stor nok til tenke at ”dette er ditt problem – ikke mitt…”

Løp for livet

Stress er en naturlig, menneskelig, livreddende reaksjon når du føler deg truet. Instinktivt vil vi enten flykte eller kjempe. Det er sjelden aktuelt å klabbe til noen – og det er derfor flykt som er løsningen. Den beste anti-stress medisinen for oss moderne mennesker er å ta bena og løpe det av seg. Er du på jobb og det tipper helt for deg, så løp opp og ned trapper noen runder – og du skal bare kjenne hvordan det hjelper. Har du Så mye stress inne i deg at du er som en udetonert bombe? Løp i skogen og hyl og skrik til du er helt utkjørt. Akkurat som en frustrert småunge. Da får du renset ut masse dritt – uten at du tar livet av dine nærmeste.

Carpe Diem

Er det ikke arbeidsmengden som plager deg, men vedvarende mentalt stress som gnager? Er det mange underliggende, uløste problemer som du kanskje har drasset på helt siden barndommen? Da trenger du kanskje hjelp til å få elendigheten opp i lyset og ut av deg. Mange har følelsesmessige sår som ikke vil gro, og som gir vedvarende indre uro. Hvis du ikke på egenhånd klarer å få det ut, så finn en samtalepartner som kan veilede og hjelpe deg til frigjøring og farvel til fortiden. La den gå – tilgi alt og alle som har såret deg – da mister de sin makt over deg, og du blir fri.

Stress mentalt ned ved å fokusere på at det er her og nå, i dette øyeblikk, du lever 100%. Alt annet er fortid eller fremtid. Fortiden kan du ikke gjøre noe med, annet enn å lære av den. Fremtiden formes av hva du gjør i hvert her & nå øyeblikk hvor du bevisst lever. Unn deg derfor å nyte at du er til i dette sekund. Ta vare på minuttene og dagene, bruk dem til det som er virkelig viktig: Samvær, nærhet, opplevelser! Utsetter du å leve til i morgen, da lever du aldri – da er du bare her på plikttjeneste for dumsnille jenter.

Takk for livet

En god venn sa en gang til meg angående å leve her og nå. ”Arbeid og planlegg som om du skulle leve evig, men lev som om du skulle dø i morgen”.

Det er faktisk en svært så god leveregel for den som vil ha mest mulig ut av livet. Følg den på en avslappet måte, og prioriter så du fjerner plagsomme stressfaktorer – så får du det gode liv – en dag av gangen!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s