Spis mest mulig naturlig

IMG_1301Diskusjonene har gått høyt i en årrekke om hvor skadelig eller ufarlig E-stoffer og syntetiske tilsetninger er. Et faktum er at moderne matvareindustri har blitt høyteknologi, fra dyrkings- og oppdrettstadiet til ferdiggjøring. Det meste har vært gjennom så mye teknologi før de havner i matvarediskene at vi knapt aner det. Det har skapt lang hyllevarighet og holdbarhet, mindre fare for matinfeksjoner, sopp og bakterier – men har i mange fall gått på næringsinnholdet løs. Smaker du på en solmoden appelsin rett fra treet – eller et modent eple fra et usprøytet tre, eller en gulrot fra egen kjøkkenhage, husker du kanskje hvordan det skal smake. Men, det er prisen vi betaler for å få mat fra andre verdensdeler – sesongspesialiteter hele året rundt.

Ikke kjøp mat med bilder på

Hyller og frysedisker er stappfulle av fristelser. Lekker emballasje med matbilder som gir vann i munnen. Problemet er bare at mye av ferdigmaten inneholder unødvendig mye salt, sukker, fett og konserveringsmidler. For den som vil leve sunnere er det langt mer fornuftig å kutte ned på lettvinn prefabrikert mat, og ta de minuttene ekstra som skal til for å lage en saus, en suppe, en gryterett fra ferske råvarer som du kan se hva er. Bruk urter som krydder, det er faktisk naturmedisin med mange positive effekter.

”La din mat være din medisin – La din medisin være din mat”

Hippokrates, legekunstens høye beskytter, visste hva han snakket om. Dessverre har dette grunnlaget for god helse og forebygging av sykdommer gått i glemmeboken for mange. Men, det er ingen skam å snu. For å snu i en sunnere retning, er det viktig å vite litt om de forskjellige næringstoffene og hvordan de fungerer. Spesielt for mennesker med diabetes er dette viktig kunnskap – for å kunne legge om kostholdet og leve et friskere, bedre liv. De livsviktige næringstoffene Vår daglige føde består av proteiner, karbohydrater og fett. Disse næringstoffene inneholder i tillegg vitaminer, spormineraler og makromineraler. Maten gir også fiber, som ikke gir energi, men er svært viktig for fordøyelse og ”rene tarmer”. I tillegg får vi ekstra energi gjennom en så omdiskutert energikilde som alkohol.

Protein, 4 kcal pr. gram.

Proteiner ble tidligere kalt eggehvitestoffer. De er helt livsnødvendige fordi de er grunnlaget for dannelsen av aminosyrer som brukes til vekst og reparasjon av celler og vev. Hver celle inneholder protein i en eller annen form, og hvis ikke kroppen får tilstrekkelig kvantum tilført gjennom mat og drikke, vil den være tvunget til å stjele fra eksisterende kroppsvev for at den skal overleve. I første omgang stjeler den av lett tilgjengelig muskelvev – i neste omgang kan det gå på indre organer løs. Vi har både animalsk og vegetabilsk protein. Fra animalsk protein, kjøtt, fisk, fugl, egg og meieriprodukter kan alle aminosyrer dannes. Vegetabilsk protein, f.eks. korn og belgfrukter, må kombineres for å bli fullverdig. Brød og melk er en god kombinasjon, bønner og brød en annen.. Du trenger ca. 1 gram pr. kg. kroppsvekt daglig. Behovet øker ved sykdom, stress og alle typer skader hvor kroppen trenger ekstra aminosyrer for normal vekst og reparasjon.

Karbohydrater, 4 kcal pr. gram

Stivelsesrike og sukkerholdige matvarer inneholder karbohydrater. Karbohydrater er kroppens drivstoff og energikilde ved fysisk aktivitet. Jo mer aktiv du er, jo mer trenger du. Stivelsesrike, fiberrike matvarer som kornprodukter og endel grønnsaker inneholder også viktige vitaminer og spormineraler. Sukkerrike matvarer som frukt og bær er også vitamin- og mineralrike, og hører derfor med i et fornuftig sammensatt kosthold. Fordelen ved de fleste av disse matvarene er at de inneholder lite fett – og mange har et såpass lavt kaloriinnhold at du kan spise relativt store mengder og få god metthetsfølelse for relativt få kalorier. Tomme, “hvite” kalorier Karbohydratproblemet i våre dager alt for høyt forbruk av raffinerte mel- og sukkerholdige matvarer. Ofte er de samme matvarene kombinert med store mengder fett og salt. Næringsinnholdet – næringstettheten – er minimal, mens energiinnholdet er svært høyt. Kombinert med passiv livstil, er det veien til helseproblemer. Fet og underernært En stor del av hverdagskostholdet for mange mennesker består av tomme kalorier. De kan få i seg tusenvis av kalorier i døgnet – langt mer enn de trenger – men samtidig får de minimalt med protein, vitaminer og mineraler. Resulatet er at mange blir fete – mens de samtidig kan være underernærte. Det overdrevne inntaket av monosakkarider er også en årsak til den dramatiske økningen i diabetes. Første bud for alle som vil ha et sunnere kosthold og holde seg normalvektige og samtidig redusere risikoen for bl.a. diabetes, er å kutte ned på bruk av hvitt sukker og mel, og kutte ut mest mulig av mat- og drikkevarer som: Snacks. Godteri. Brus og sukkerholdige drikker. Hvite mel- og bakervarer.

DSCN0670

Fett, 9 kcal pr. gram

Fett er organismens ”smøring”, og viktig for en lang rekke prosesser – blant annet for hud, nerver, hormoner og slimhinner. Vi har animalsk og vegetabilsk fett, som igjen deles inn i en lang rekke fettsyrer. Animalsk fett (bortsett fra fiskefett) er mettet, dvs. det stivner ved værelsetemperatur. Mettet fett er en tettpakket energikilde, men forøvrig uten spesiell næringsverdi. For mennesker med hardt fysisk arbeide og stort kaloribehov var fett viktig og nødvendig, men for dagens stillesittende mennesker er det en kilde til fedme, høyt kolesterol, hjerte- karsykdommer og andre helseproblemer. Vegetabilsk fett er like kaloririkt, men gunstigere for organismen – hvis mengdene er tilpasser det energibehov man har. Vegetabilsk fett er umettet. Olivenolje ligger I grenseland, men er et av verdens eldste og mest anerkjente næringsmidler. Daglig bruk av kaldpressede planteoljer og/ eller olivenolje anbefales i dressinger. Oljer som varmebehandles utvikler store mengder frie radikaler som angriper cellene våre, og frityrstekt mat er avgjort helseskadelig. Kroppen trenger da tilsvarende store mengder anti-oksydanter for å motvirke skadene. Tilstrekkelige mengder er uhyre sjelden tilsatt angjeldende matvarer av økonomiske hensyn. Fiskefett og fiskelevertran er gode fettyper som kan bidra til bedre forhold mellom LDLP og HDLP – den snille og den slemme lipoproteintypen i blodet. Derfor anbefales dette for å forebygge høyt kolesterol og hjerte-kar sykdommer. Sunt fiskefett forutsetter forøvrig at fisken lever i uforurenset farvann. Her ser vi et økende miljøgiftproblem som man bør være oppmerksom på.

Alkohol, 7 kcal pr. gram

Alkohol må betraktes mer som et nytelses- enn et næringsmiddel. Søte drinker, søte bordviner, hetviner og likører er rene kaloribombene, Rødvin i beskjedent kvantum kan derimot ha en beskyttende effekt på hjerte- kar sykdommer. Øl er svært kaloririkt, og fordi det inneholder humle – en urt som virker tilnærmet som østrogen – vil menn som er ”ølhunder” kunne utvikle større bryster enn ønskelig…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s